MÅNEDENS ARTIKKEL JANUAR 2013:

Barns seksualitet - Utfordringer i barnehagen

Hva mener vi sånn til vanlig egentlig med seksualitet? Svaret på dette avhenger på mange måter av hvem vi spør. Da jeg studerte var jeg med på å intervjue noen godt voksne enker om seksualitet. Da vi spurte dem om hva seksualitet er svarte den ene kontant at «Nei, det er vi ferdig med for lenge siden». Da jeg spurte en jente på åtte år fikk jeg til svar at «Det er at de voksne sexer».

Av Hanne Emilie Skarpsno, førskolelærer og sexologisk rådgiver

Hva er seksualitet?
Det finnes selvfølgelig mere faglige tilnærminger til en definisjon av hva seksualitet er. Verdens helseorganisasjon definerer seksualitet på denne måte:
"Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker." (WHO 1986)

Hvorfor er seksualitet et viktig tema i barnehagen?
Jeg har truffet flere barnehageansatte som har ristet på hodet eller ikke forstått hvorfor dette er et tema som har noe i barnehagen å gjøre. Mange tenker kanskje at seksualiteten "setter inn" rundt puberteten. Nei da, fra barnet ligger i mors mage er mennesket seksuelt og har evnen til å få orgasmer. Og som verdens helseorganisasjon sier er seksualiteten et aspekt ved å være et menneske som ikke kan skilles fra andre livsaspekter.
Når vi vet at seksualiteten er en viktig del av det å være et helt menneske, hvorfor forbigås den da av så mange i stillhet? Kan vi la et viktig aspekt ved barnas liv overlates til tilfeldighetene?

Hva preger vår seksualitet?
Biologien og læren om forplantning er den siden av seksualiteten som tradisjonelt har vært mest belyst i norsk skolesammenheng. Tiden vi lever i og kulturene henger sammen, diskursene i samfunnet bestemmer hva som er greit og ikke. Som eksempel er homofili akseptert og godtatt i mange kulturer og i andre ikke. Og det som kanskje i størst grad påvirker menneskets seksualitet er religion.
Historien er også med på å prege oss. Tilbake i antikkens dager var det helt vanlig at voksne menn lærte opp de unge guttene. Vi vet at kristendommen i likhet med de andre verdensreligionene knytter seksualiteten opp mot reproduksjon. Videre er seksualiteten ofte gjengitt i kunst og litteratur. Mest kjent i barnehagesammenheng er kanskje Freuds (1856-1939) tanker om hvordan seksualiteten i barndommen på så mange måter er med på å forme vår voksnes ikke bare seksualitet, men personligheten i sin helhet. I dag lever vi i et svært seksualisert samfunn, likevel viser det seg at folk snakker lite med barna sine om seksualitet.

Husker du din egen seksuelle utforsking?
For at det ikke skal overlates til tilfeldighetene hvordan vi responderer på barns seksuelle uttrykk i barnehagen er det viktig at vi setter ord på vår egen personlige, tause kunnskap. For å kunne handle empatisk og anerkjennende er det viktig at de voksne er i kontakt med sin egen seksualitet og er bevisst på sin egen utvikling og utforsking i barndommen. Dette er jo et begrep som vi kjenner igjen fra den forrige Rammeplanen. Det er viktig at personalet diskuterer egne holdninger og syn på seksualitet for å skape bevisstgjøring.

Hvilke seksuelle uttrykk kan barn vise?
- Barn utforsker, beføler seg selv og andre
- De liker å kle av seg, vise seg frem og se på andre. De ser, lukter, smaker og føler.
- Barn kan berører andres eller mammas bryster
- For de fleste er det spennende å snakke om kjønnsorganer, tiss og bæsj.
- Noen kan onanere i andres nærvær
- De imiterer voksne kjærestehandlinger, kysser holder hender, snakker sammen og tester ut ord
- Leker doktor, mor-far-barn.

Identitetsdannelse
Seksualiteten er en viktig del av vår identitet; hvem vi er og hvordan vi oppfatter oss selv. Det er i møtet med andre vi får bekreftelse på hvem vi er. Det er da viktig at vi tenker gjennom hvordan vi kategoriserer og hvilke egenskaper vi tillegger gutte- og jentekjønnet.
Mange innen sexologifeltet snakker i dag om at vi må bort fra to-kjønnetheten og bli bevisste på at det eksisterer et mangfold. Og til ettertanke sier Esben Esther Pirelli Benestad at det ikke finnes bare to kjønn, men hele sju kjønn:
Kvinnelig kjønn: Alle måter å være kvinne på; maskulin, feminin, hetero, bi, lesbe, m.m.
Mannlig kjønn: Alle måter å være mann på; maskulin, feminin, hetero, bi, homse, m.m.
Transekjønn: Å skifte fra ett kjønn til et annet, enten tidvis eller hele tiden. Både sosialt å være det andre kjønn eller å ta delvis eller fullt kjønnsskifte.
Intersex: Født med biologiske og genetiske trekk fra begge kjønn.
Ingen kjønn: Å ønske å fjerne alle sosiale og fysiske kjennetegn på det ene eller annet kjønn.
Flytende/personlig/udefinert kjønn: Kjønnet kan skifte over tid, eller flyte fram og tilbake mellom flere identiteter. Et personlig kjønn kan innebære et kjønnsutrykk som ikke passer i noen båser.
Evnukk: Menn som ønsker å fjerne baller og/eller hele kjønnsorganet for å leve som evnukker, men fremdeles vil være menn. Det finnes en gryende minoritetsbevegelse rundt dette.

Pirelli Benestad sier at barn som transer ikke forstyrrer samfunnet, men samfunnet blir forstyrret av disse barna. Mange barn prøver ut forskjellige kjønnsuttrykk i oppveksten. Dette er helt normalt, og det er ikke ensbetydende med at barnet blir homofilt, bifilt eller lesbisk, det er heller ikke sikkert at det forsetter å transe som voksen. I Rammeplanenes temahefte om likestilling i barnehagen kom jeg over begrepet frigjørende blikk. Dette mener jeg er et godt begrep som gir barna muligheter til å fritt utforske hvem de er. Heftet kan anbefales som utgangspunkt for diskusjon om kjønn i barnehagen.

Kropp er topp!
Vi lever i en tid der det er stort fokus på kropp og kroppsidealer. Hvilke idealer gir vi barna i dag? Et eksempel: Jeg ble en gang kontaktet av foreldrene til en jente på fem år. Foreldrene var veldig bekymret fordi hun sa at hun ikke likte å skifte i barnehagen, og at hun pleide å skifte på do. Da foreldrene spurte henne om hvorfor, svarte hun at de andre jentene hadde sagt at hun har stygge truser og tykke lår. Er dette bekymringer en 5-åring skal ha? Hva kan barnehagene bidra med for å unngå slikt? Overalt hører barna i dag om slanking, trening, lavkarbodietter, biceps, sixpack, flat mage, spenstig kropp, osv. Alle disse ordene er forbundet med det å være vellykket. Skaper vi rom for mangfold i barnehagen?
Kort tid etter barnehagetiden må barna forholde seg til sosiale medier på internett. Bilder og informasjon spres fort og barna har liten kontroll. Nettmobbing har blitt et nytt begrep, og noe som i utgangspunktet er ment som en liten kommentar kan få store følger. Barna legger ut bilder og venter på kommentarer og "likes" fra venner og kjente. Mange "likes" og "followers" er et uttrykk for popularitet og vellykkethet. Dette kan være brutalt å møte for mange barn, og har vi gjort dem rustet til å takle dette?

Barn leker og utforsker
Gjennom lek og utforsking lærer barna om egen og andres kropp:
- De ser og sammenligner
- Opplever gjennom sansene
- Blir kjent med egen kropp og egne lyster
- Imiterer voksne. Eks. jente med garn i tissen
- Prøver ut kjønnsroller
- Eksperimenterer med utkledning
- Tester ut språket
- Prøver ut egne og andres grenser
Leken gir frihet fordi alt er på liksom. Dette må tilrettelegges på samme måte som annen lek!

Språkbruk
Diskuter i personalgruppen hvilke ord dere er komfortable med å bruke. Å lage en liste med ord kan være et utgangspunkt for diskusjon om språkbruk i barnehagen. Barna leser lett de voksnes nonverbale signaler og snapper derfor lett opp om seksualitet er noe flaut og tabubelagt.

Onani
Jeg var på et foredrag med Margrethe Wiede Aasland. Der sa hun at mange barnehageansatte har bekymret seg for at barn som onanerer mye kan være utsatt for seksuelle overgrep. Hun slo fast at da har i så fall ca 90% av oss vært det. Noen barn kan i en periode "henge seg opp" og onanere ofte. For disse barna kan dette gå på bekostning av lek og samvær med de andre barna. Dette er ofte en grunn til at barnehageansatte reagerer og ønsker råd. Mulige årsaker kan være:
- Feil teknikk
- Seksuelle overgrep
- Som flukt fra vanskeligheter
- Mangel på kos og omsorg, gir seg selv kjærlighet
- Kjeder seg

Det seksuelle skriptet fortelles oss hvor det passer, med hvem, hva og hvordan. Barna må lære hvor og når det passer. Matbordet passer kanskje dårlig, men barnet kan vennlig henvises til putekroken eller annet egnet sted. Nøkkelordet er anerkjennelse. Dersom et barn kler av seg og viser seg frem er det flott om barnet får vite at "Så fin DU er! Trenger du hjelp til å kle på deg?"

Hva og når?
Når barn er under 4 år:
- Forklar at gutter og jenter er forskjellige
- Sett navn på kjønnsorganer (babyhull, tissehull, rompehull, koseknapp, gladtiss)
- Forklar at babyer ligger i mammas mage før de kommer ut av skjeden, rett ved tissehullet.
- Forklar at det er ok å ta på eller kose med sin egen tiss når vi er for oss selv
- Fortell om kroppen og kroppens funksjoner. Ta gjerne initiativet selv. Bøker om temaet kan gjerne ligge fremme.
- Bruk ord som er lett for barna å forstå.
- Vis barna anerkjennelse i forhold til deres egen kropp.
- Snakk med barna om grenser, både de sosiale og de personlige. Det er for eksempel vanlig at vi har på oss truse, og at en ikke tar andre på puppene eller tissen uten lov.
- Snakk med barna om at de bestemmer over egen kropp. De kan selv bestemme om de ønsker å klemme eller bli tatt på av andre. Forklar at det er forskjell på god og dårlig berøring. Den gode berøringen er ønsket og oppleves behagelig, den dårlige er ubehagelig, uønsket og invaderende. Barna har rett til å si ja og nei. Fortell barna at det kan finnes hyggelig mennesker som prøver å lure barn til å ta på sin egen tiss eller den voksne sin. Dette er ikke ok berøring, og barnet må fortelle det til en annen voksen det stoler på. Dette er ikke å sladre!!
- Snakk med barna om hvilke voksne det ville være aktuelt for dem og fortelle om det de syns er vanskelig, eller hvis de ikke får ha kroppen sin i fred.

Når barnet er ca. 4-6 år:
- Fortell barna om hvordan kroppene deres kommer til å endre seg når de blir eldre.
- Snakk om kjærlighet mellom to mennesker. Også at to personer av samme kjønn kan være glade i hverandre og leve sammen.
- Forklar hvordan babyer blir til og hvordan de fødes.
- Svar på spørsmål barna måtte ha.
- Snakk om personlige grenser.
- Si til barna at det kan føles godt å ta på egne kjønnsorganer. At dette er helt vanlig for de fleste, men at det er noe vi gjør når vi er for oss selv.
- Snakk med barna at det er normalt at barn av og til leker at de lager barn, at de kler av seg og ser på tissen til hverandre, osv.
- Forklar at seksuelt misbruk er når noen tar barnet på tissen uten at de vil det selv, eller spør om de kan ta på deres. Dette kan skje selv om det er en voksen/ungdom de kjenner fra før. Hvis en de ikke kjenner prøver å lokke barnet med seg må barnet si fra til andre voksne de stoler på. Det er viktig å få frem at slikt misbruk aldri er barnets skyld.
- Snakk med barna om hvilke voksne barna kan snakke med dersom noen gjør ting med kroppen deres som de ikke liker (foreldre, nabo, barnehageansatt, læreren, politi, helsesøster, osv).

Skam
Det er veldig viktig at vi er bevisste våre egne reaksjoner og hvordan vi responderer på barnas seksuelle uttrykk og spørsmål. Mange voksne sliter med seksuelle problemer som startet i barndommen. Latter, sinne, irritasjon, taushet, osv forteller barnet at det det holder på med er noe å skamme seg over, og slike reaksjoner kan få store konsekvenser.

Til slutt
- Møt barna med respekt og anerkjennelse
- Ikke forstyrr, la barna leke og utforske
- Ha et frigjørende blikk
- Snakk med barna om kropp og seksualitet
- Lær barnet om grenser, tid og sted
- Ha seksualitet på dagsorden, foreldremøter,
- Husk temaet på personalmøter og i årsplanen